Mange har h\u00f8rt om noe som kalles Fornorskingspolitikken. Dette regnes idag som en skamplett p\u00e5 Statens historie. Ideen bak var homogenisering av befolkningen i Norge, ved \u00e5 assimilere samene inn i det norske folk. Dette inkluderte for eksempel at samer skulle ta norske navn, ikke fikk lov til \u00e5 snakke samisk, skulle g\u00e5 i Statens skole, kanskje i noen tilfeller tvangsadoptering av samiske barn, inn i norske familier. Bakgrunnen var alts\u00e5 at Staten ikke \u00f8nsket mangfold og en egen nasjonal identitet ved siden av den som skulle kjennetegne majoritetsbefolkningen i landet.<\/p>\n\n\n\n
Det norske folk st\u00e5r jo bak samtykket som tillater samfunnsorganiseringen som gjelder i Norge idag. Dette g\u00e5r tilbake til novembergrunnloven av 1814, og unionsoppl\u00f8sningen i 1905. F\u00f8r dette er det kjent for mange at Harald H\u00e5rfagre sies \u00e5 ha samlet Norge til \u00e9tt rike, noe han satte seg som et m\u00e5l og nektet \u00e5 klippe h\u00e5ret f\u00f8r han hadde gjennomf\u00f8rt (derav navnet). Denne legendariske f\u00f8rste samlingen av Norge kan ha skjedd i \u00e5r 872, alts\u00e5 i vikingtiden. S\u00e5 fulgte Landsloven fra Magnus Lagab\u00f8te i \u00e5ret 1274. Noen ti\u00e5r etter dette d\u00f8de imidlertid Norges konge uten direkte arving som kunne ta over Norge som eget rike, og via familieb\u00e5nd kom Norge p\u00e5 1300-tallet da under det som var kongen i Danmark.<\/p>\n\n\n\n
Det som skjedde p\u00e5 Eidsvoll i 1814 hadde sammenheng med napoleonskrigene og det ideologiske kj\u00f8lvannet av b\u00e5de de amerikanske kolonienes l\u00f8srivelse fra England, og alts\u00e5 Den franske revolusjon. Her f\u00e5r vi nemlig dette med parlement<\/em> og s\u00e5kalt nasjonalforsamling, og konstituering<\/em> av Staten som et eget rettssubjekt. Det vil si noe tilsvarende et Aksjeselskap, som enkelt sagt er et papirdokument som kan kj\u00f8pe, selge og eie som seg selv<\/strong><\/em> (der er ingen mennesker i et Aksjeselskap, som er hele poenget, jfr. ‘limited liability’). Som en f\u00f8lge av Den industrielle revolusjon og forandringer i manges arbeidsliv og n\u00e6ringveier, oppstod ganske p\u00e5fallende klasser. I 1840 utkom Marx og Engels med Det kommunistiske manifest, i 1848 var der store revolusjoner i Europa. Venstrebevegelser jobbet mote slutten av 1800-tallet for \u00e5 engasjere allmuen, i tr\u00e5d med prinsippene fra Den franske revolusjon, i hvordan samfunnet skulle styres. Ikke bare adgang til \u00e5 bedrive kommers uavhengig av stand og slektstilh\u00f8righet (liberalisme, ‘free enterprise’) men ogs\u00e5 allmenn stemmerett i Staten ble innf\u00f8rt.<\/p>\n\n\n\n Med Staten kom ogs\u00e5 et separat medlemskap, ved siden av tilh\u00f8righet til folket via herkomst og avstamming, nemlig Statsborgerskap. Renaud Camus har skrevet at utskiftbarheten kjent fra Henry Fords nye standardiserte bilfabrikker med samleb\u00e5nd og stemplingsur, er et ideal som noen ogs\u00e5 ser at kan p\u00e5f\u00f8res selve befolkningen, alts\u00e5 gjennom en slags standardisering og avskaffing av egenart. Man kan si at dette i virkeligheten er det motsatte av mangfold, og har en direkte parallell til Fornorskingspolitikken. Franskmennene s\u00e5 ut til \u00e5 ville sette inn Staten som ny kilde til all sosial autoritet, istedenfor Gud, mens tyskerne holdt fast p\u00e5 det tradisjonelle begrepet etnisk nasjon, alts\u00e5 i motsetning til politisk (‘civic’) nasjon. Enhver som bekjente seg til idealene fra Den franske revolusjon, og til Staten, kunne i Frankrike motta Statsborgerskap og skulle dermed regnes som like fransk som noen annen.<\/p>\n\n\n\n Her kan vi alts\u00e5 legge merke til et skille der allmenn adgang til \u00e5 bedrive handel, og til \u00e5 delta i Valg, kan brukes til \u00e5 legitimere Staten ved at hele folket f\u00e5r lik rett til \u00e5 delta i samfunnet, mens man p\u00e5 den andre siden kan bruke Staten til \u00e5 via Statsborgerskap utdelt til alle interesserte kan demografisk og begrepslig avskaffe selve nasjonen det etniske folk (som ble fors\u00f8kt gjort mot samene i Norge, der selvsagt ingen fysisk skulle skulle skades for \u00e5 ikke \u00e5 snakke om drepes).<\/p>\n\n\n\n En nasjon, i den tradisjonelle og opprinnelige betydningen, etter det latinske ordet (natio) som betyr f\u00f8dsel og refererer til avstamming og herkomst, er alts\u00e5 noe annet enn papirkonstruksjonen Staten som alts\u00e5 er ord. Men hvilke europeiske folkegrupper har ikke f\u00e5tt en Staten som ihvertfall opprinnelig skulle v\u00e6re en juridisk representasjon av seg? Under f\u00f8lger en AI-generert oversikt som alts\u00e5 m\u00e5 sjekkes mot kilder, og langt ifra er noen fasit.<\/p>\n\n\n\n Tradisjonelt omr\u00e5de:<\/strong> Catalonia og andre katalanskspr\u00e5klige omr\u00e5der ved det vestlige Middelhavet, hovedsakelig i Spania, men ogs\u00e5 i Frankrike, Andorra og Alghero p\u00e5 Sardinia.<\/p>\n\n\n\n Katalanerne er et romanskspr\u00e5klig folk med en sterk litter\u00e6r og politisk tradisjon fra middelalderen. Catalonia hadde egne politiske institusjoner innenfor Arag\u00f3n-kronen og senere det spanske monarkiet. Katalansk spr\u00e5k og identitet ble kraftig undertrykt under Franco-diktaturet, men har siden demokratiseringen f\u00e5tt en sv\u00e6rt sterk institusjonell stilling i Catalonia, med katalansk skolevesen, medier og selvstyreinstitusjoner. Identiteten er derfor ikke umiddelbart kulturelt truet, men forholdet mellom katalansk nasjonalisme og den spanske staten er fortsatt politisk konfliktfylt, s\u00e6rlig etter den ensidige uavhengighetsavstemningen i 2017.<\/p>\n\n\n\n Tradisjonelt omr\u00e5de:<\/strong> Baskerland p\u00e5 begge sider av Pyreneene, i dagens Spania og Frankrike.<\/p>\n\n\n\n Baskerne skiller seg s\u00e6rlig ut ved spr\u00e5ket euskara<\/strong>, som ikke er kjent for \u00e5 v\u00e6re beslektet med noe annet n\u00e5levende spr\u00e5k. Baskisk identitet er sv\u00e6rt gammel og har v\u00e6rt knyttet til lokale rettstradisjoner, fjell- og bondesamfunn, sj\u00f8fart og senere et sterkt industrialisert samfunn. Under Franco ble baskisk spr\u00e5k og kultur undertrykt. Den moderne konflikten ble dessuten preget av den v\u00e6pnede separatistorganisasjonen ETA, som drepte mer enn 800 mennesker f\u00f8r den avsluttet sin v\u00e6pnede virksomhet og senere ble oppl\u00f8st. I dag har spansk Baskerland omfattende selvstyre, og baskisk kultur og spr\u00e5k har sterke institusjoner. P\u00e5 fransk side er den formelle autonomien langt svakere.<\/p>\n\n\n\n Tradisjonelt omr\u00e5de:<\/strong> S\u00e1pmi, som strekker seg over Nord-Norge, Nord-Sverige, Nord-Finland og Kolahalv\u00f8ya i Russland.<\/p>\n\n\n\n Samene er Europas tydeligste eksempel p\u00e5 et grenseoverskridende urfolk. Tradisjonelle samiske n\u00e6ringer har omfattet fiske, jakt, fangst, jordbruk og reindrift; det er derfor litt misvisende \u00e5 beskrive samene generelt<\/em> som et nomadisk reindriftsfolk. For enkelte reindriftssamiske grupper var imidlertid omfattende sesongflytting med reinflokkene helt sentral.<\/p>\n\n\n\n Samene ble utsatt for sterke assimileringsprosesser. I Norge innebar fornorskingspolitikken<\/strong> blant annet press mot samiske spr\u00e5k og kultur gjennom skole, kirke og offentlig politikk. Fra siste del av 1900-tallet kom en omfattende revitalisering. Alta-konflikten p\u00e5 1970- og 1980-tallet ble et politisk vendepunkt og bidro til prosessen som f\u00f8rte til sameloven og opprettelsen av Sametinget. Det f\u00f8rste Sametinget ble \u00e5pnet i Karasjok i 1989. I dag er Sametinget et folkevalgt organ med ansvar og virkemidler blant annet innen spr\u00e5k, kultur og utdanning.<\/p>\n\n\n\n Den samiske identiteten har dermed et langt sterkere rettslig og institusjonelt vern enn for f\u00e5 generasjoner siden, men flere samiske spr\u00e5k er fortsatt s\u00e5rbare, og konflikter om arealbruk, naturinngrep og reindrift gj\u00f8r sp\u00f8rsm\u00e5let om kulturell kontinuitet h\u00f8yst levende. Norsk lov fastsl\u00e5r i dag at form\u00e5let med sameloven er \u00e5 legge forholdene til rette for at samene kan sikre og utvikle spr\u00e5k, kultur og samfunnsliv.<\/p>\n\n\n\n Tradisjonelt omr\u00e5de:<\/strong> Lausitz\/Lusatia i det \u00f8stlige Tyskland, hovedsakelig i Sachsen og Brandenburg.<\/p>\n\n\n\n Sorberne er et lite vestslavisk folk omgitt av et overveldende tyskspr\u00e5klig flertall. De har to litter\u00e6re spr\u00e5k, oversorbisk og nedersorbisk, og en egen folkekultur med sterke lokale tradisjoner. De har overlevd \u00e5rhundrer med spr\u00e5klig germanisering og skiftende politiske regimer. I dagens Tyskland er de en offisielt anerkjent nasjonal minoritet med egne kultur- og utdanningsinstitusjoner. Identiteten har et sterkt rettslig vern, men s\u00e6rlig nedersorbisk er utsatt p\u00e5 grunn av f\u00e5 spr\u00e5kbrukere og assimilering.<\/p>\n\n\n\n Tradisjonelt omr\u00e5de:<\/strong> Nordsj\u00f8kysten fra Nederland gjennom Nord-Tyskland samt enkelte \u00f8yer.<\/p>\n\n\n\n Friserne er et gammelt germansk folk hvis spr\u00e5k er n\u00e6rt beslektet med engelsk og nederlandsk. Det finnes i dag flere frisiske spr\u00e5k og dialekter, og identiteten varierer betydelig mellom Nederland og Tyskland. I den nederlandske provinsen Friesland\/Frysl\u00e2n st\u00e5r vestfrisisk relativt sterkt og har offentlig anerkjennelse. De langt mindre nord- og \u00f8stfrisiske spr\u00e5kmilj\u00f8ene i Tyskland er mer s\u00e5rbare. Friserne har ikke noen sterk samlet bevegelse for en egen frisisk stat; utfordringen er f\u00f8rst og fremst spr\u00e5kets og den lokale kulturens langsiktige overlevelse.<\/p>\n\n\n\n Tradisjonelt omr\u00e5de:<\/strong> Bretagne i det nordvestlige Frankrike.<\/p>\n\n\n\n Bretonerne har r\u00f8tter b\u00e5de i den eldre befolkningen i omr\u00e5det og i britonske keltere som krysset Den engelske kanal i tidlig middelalder. Det bretonske spr\u00e5ket er derfor et keltisk spr\u00e5k n\u00e6rt beslektet med walisisk og kornisk. Frankrikes sterke historiske vektlegging av fransk som felles nasjonalspr\u00e5k f\u00f8rte til en dramatisk tilbakegang for bretonsk. Den bretonske identiteten er fortsatt sterk, mens selve spr\u00e5ket er langt mer utsatt. Private bretonskspr\u00e5klige skoler og en moderne kulturell revitalisering har bidratt til \u00e5 holde det levende.<\/p>\n\n\n\n Tradisjonelt omr\u00e5de:<\/strong> Korsika, Frankrike.<\/p>\n\n\n\n Korsikanerne har en sterk \u00f8yidentitet og et eget romansk spr\u00e5k, korsikansk, som spr\u00e5klig st\u00e5r n\u00e6rmere italienske dialekter enn standardfransk. Korsika var blant annet under genovesisk herred\u00f8mme f\u00f8r \u00f8ya ble fransk p\u00e5 1700-tallet. Det har siden 1900-tallet eksistert b\u00e5de autonomistiske og separatistiske bevegelser, inkludert en lang periode med politisk vold. Korsikansk kultur st\u00e5r fortsatt sterkt som identitet, men spr\u00e5ket er utsatt for press fra fransk.<\/p>\n\n\n\n Tradisjonelt omr\u00e5de:<\/strong> Sardinia, Italia.<\/p>\n\n\n\n Sarderne har en sv\u00e6rt gammel og s\u00e6rpreget \u00f8ykultur. Sardisk er ikke en italiensk dialekt, men et selvstendig romansk spr\u00e5k og regnes gjerne blant de romanske spr\u00e5kene som har bevart flest arkaiske trekk fra latin. Sardinia har regionalt selvstyre innenfor Italia. Den sardiske identiteten er sterk, mens spr\u00e5ket har mistet terreng til italiensk og st\u00e5r svakere blant yngre generasjoner. Det finnes sardisk nasjonalisme og selvstendighetsbevegelser, men ingen enkelt politisk holdning representerer den sardiske befolkningen som helhet.<\/p>\n\n\n\n Tradisjonelt omr\u00e5de:<\/strong> Friuli i det nord\u00f8stlige Italia.<\/p>\n\n\n\n Friulerne har sitt eget romanske spr\u00e5k, friulisk, som vanligvis plasseres i den r\u00e6toromanske gruppen sammen med blant annet ladinsk. Om de b\u00f8r betegnes som et eget \u00abfolk\u00bb eller snarere som en s\u00e6rpreget spr\u00e5klig og regional befolkning innen Italia, er et godt eksempel p\u00e5 hvor uklare grensene for kategorien v\u00e5r blir. Friulisk er lovbeskyttet og har en betydelig litter\u00e6r tradisjon, men italiensk dominerer stadig flere samfunnsomr\u00e5der.<\/p>\n\n\n\n Tradisjonelt omr\u00e5de:<\/strong> Dolomittene i Nord-Italia, s\u00e6rlig dalf\u00f8rer i S\u00f8r-Tirol, Trentino og Belluno.<\/p>\n\n\n\n Ladinerne er en liten alpebefolkning som taler ladinsk, et r\u00e6toromansk spr\u00e5k. Fjellandskapet bidro historisk til at sm\u00e5 lokalsamfunn kunne bevare s\u00e6rpregede dialekter og tradisjoner. I deler av S\u00f8r-Tirol har ladinsk et bemerkelsesverdig sterkt institusjonelt vern gjennom skoler, offentlig spr\u00e5kbruk og politisk representasjon. Befolkningen er liten, men identiteten er derfor relativt robust sammenlignet med mange andre sv\u00e6rt sm\u00e5 europeiske spr\u00e5kgrupper.<\/p>\n\n\n\n Tradisjonelt omr\u00e5de:<\/strong> Store deler av S\u00f8r-Frankrike, med mindre omr\u00e5der i Italia og Spania.<\/p>\n\n\n\n Oksitansk var i middelalderen spr\u00e5ket til blant annet trubadurkulturen og hadde en omfattende litter\u00e6r tradisjon. Omr\u00e5det ble imidlertid gradvis integrert i den franske staten, og fransk fortrengte oksitansk fra administrasjon, skole og etter hvert dagligliv. \u00abOksitanere\u00bb er i dag en mindre entydig folkelig identitet enn eksempelvis \u00abbaskere\u00bb eller \u00abkatalanere\u00bb: mange innbyggere i S\u00f8r-Frankrike vil ikke prim\u00e6rt identifisere seg som oksitanere. Spr\u00e5ket og kulturarven er likevel gjenstand for betydelig revitaliseringsarbeid.<\/p>\n\n\n\n Tradisjonelt omr\u00e5de:<\/strong> Spredte omr\u00e5der p\u00e5 Balkan, s\u00e6rlig i Hellas, Albania, Nord-Makedonia, Serbia og Romania.<\/p>\n\n\n\n Aromunerne taler et \u00f8st-romansk spr\u00e5k beslektet med rumensk. Historisk var mange knyttet til transhumant sauehold\u2014sesongmessig flytting av buskap mellom fjell- og lavlandsbeiter\u2014samt handel og h\u00e5ndverk. De har aldri hatt \u00e9n sammenhengende nasjonalstat eller ett klart avgrenset territorium. Assimilering til st\u00f8rre nasjonale spr\u00e5k og identiteter har v\u00e6rt omfattende, og aromunsk regnes som truet. Deres offisielle status varierer sterkt mellom landene.<\/p>\n\n\n\n Tradisjonelt omr\u00e5de:<\/strong> Karpatene, s\u00e6rlig deler av dagens Ukraina, Slovakia og Polen, med historiske utvandrermilj\u00f8er blant annet i Serbia.<\/p>\n\n\n\n Rusinerne er en \u00f8stslavisk befolkning med egne spr\u00e5klige og kulturelle tradisjoner. Det er imidlertid omstridt om rusinsk b\u00f8r forst\u00e5s som et eget spr\u00e5k og rusinerne som et eget folk, eller som en del av den ukrainske nasjonen. Slovakia, Serbia og flere andre land anerkjenner rusinsk som minoritetsspr\u00e5k, mens sp\u00f8rsm\u00e5let historisk har v\u00e6rt langt mer politisk sensitivt i Ukraina. Dette er et s\u00e6rlig godt eksempel p\u00e5 at skillet mellom \u00abfolk\u00bb og \u00abregional undergruppe\u00bb ogs\u00e5 kan v\u00e6re politisk omstridt.<\/p>\n\n\n\n Tradisjonelt omr\u00e5de:<\/strong> Kasjubia i Pommern, nord i Polen.<\/p>\n\n\n\n Kasjuberne er en vestslavisk befolkning n\u00e6rt beslektet med polakkene, men med eget spr\u00e5k, kasjubisk. De har historisk levd mellom st\u00f8rre tyske og polske kultur- og statsomr\u00e5der og v\u00e6rt utsatt for b\u00e5de germanisering og polsk assimilering. Kasjubisk er i dag anerkjent og undervises i skoler, men de fleste kasjubere betrakter ikke n\u00f8dvendigvis kasjubisk og polsk identitet som gjensidig utelukkende. Man kan v\u00e6re b\u00e5de kasjuber og polakk.<\/p>\n\n\n\n Tradisjonelt omr\u00e5de:<\/strong> Schlesien, hovedsakelig i Polen, med tilst\u00f8tende historiske omr\u00e5der i Tsjekkia og Tyskland.<\/p>\n\n\n\n Schlesien har gjennom historien tilh\u00f8rt en rekke stater og rommet tyske, polske, tsjekkiske og s\u00e6regent schlesiske identiteter. I dag identifiserer et betydelig antall mennesker i Polen seg som schlesiere, og det finnes et schlesisk talem\u00e5l\/spr\u00e5k. Hvorvidt schlesierne utgj\u00f8r et eget folk, en etnisk gruppe eller en regional polsk identitet er fortsatt omstridt. Her ville jeg derfor v\u00e6re s\u00e6rlig forsiktig med en kategorisk betegnelse.<\/p>\n\n\n\n Tradisjonelt omr\u00e5de:<\/strong> Gagauzia i det s\u00f8rlige Moldova og tilgrensende omr\u00e5der i Ukraina.<\/p>\n\n\n\n Gagauzerne er uvanlige ved kombinasjonen av et tyrkisk spr\u00e5k og tradisjonell \u00f8stlig-ortodoks kristendom<\/strong>. De har levd under flere imperier og stater og fikk etter Sovjetunionens sammenbrudd et autonomt territorium innen Moldova. Gagauzisk har offisiell status der, men russisk st\u00e5r sv\u00e6rt sterkt i dagliglivet, og gagauzisk er spr\u00e5klig utsatt. Identiteten som s\u00e5dan st\u00e5r sterkere enn spr\u00e5ket.<\/p>\n\n\n\n Tradisjonelt omr\u00e5de:<\/strong> Krimhalv\u00f8ya i Ukraina.<\/p>\n\n\n\n Krimtatarene er et tyrkisktalende, overveiende muslimsk folk med en flere hundre \u00e5r gammel stats- og kulturhistorie p\u00e5 Krim, blant annet gjennom Krim-khanatet. I 1944 deporterte Stalin praktisk talt hele folket til Sentral-Asia under katastrofale forhold. Mange kunne f\u00f8rst vende tilbake i Sovjetunionens siste \u00e5r.<\/p>\n\n\n\n Situasjonen har igjen blitt alvorlig etter Russlands okkupasjon og anneksjon av Krim i 2014. Krimtatariske politiske og kulturelle institusjoner har v\u00e6rt utsatt for russiske restriksjoner og represjon, og mange krimtatarer har forlatt halv\u00f8ya. Dette er derfor en av gruppene p\u00e5 listen hvor sp\u00f8rsm\u00e5l om sikkerhet, politiske rettigheter og kulturell kontinuitet er s\u00e6rlig akutte.<\/p>\n\n\n\n Tradisjonelt omr\u00e5de:<\/strong> Historisk s\u00e6rlig Krim, men ogs\u00e5 sm\u00e5 samfunn i Litauen og Polen.<\/p>\n\n\n\n Karaimene er en sv\u00e6rt liten tyrkisktalende, karaistisk-j\u00f8disk befolkning med en s\u00e6regen kombinasjon av spr\u00e5k, religion og kultur. Det historiske samfunnet i Trakai i Litauen er s\u00e6rlig kjent. Gruppen teller n\u00e5 s\u00e5 f\u00e5 mennesker at b\u00e5de spr\u00e5ket og den s\u00e6regne kulturelle kontinuiteten er alvorlig truet.<\/p>\n\n\n\n Tradisjonelt omr\u00e5de:<\/strong> Kystomr\u00e5dene i Latvia, s\u00e6rlig den historiske liviske kysten i Kurzeme.<\/p>\n\n\n\n Liverne er et finsk-ugrisk folk og spr\u00e5klig beslektet med estere og finner, ikke latviere. De var tidligere langt mer utbredt i Latvia, men ble gradvis assimilert. Livisk som morsm\u00e5l kom sv\u00e6rt n\u00e6r fullstendig utd\u00f8ing, men det foreg\u00e5r n\u00e5 revitaliseringsarbeid og undervisning. Som etnisk og historisk identitet eksisterer liverne fortsatt, men de er blant Europas aller minste tradisjonelle folk.<\/p>\n\n\n\n Tradisjonelt omr\u00e5de:<\/strong> Setomaa p\u00e5 grensen mellom Estland og Russland.<\/p>\n\n\n\n Setoene er en liten finsk-ugrisk befolkning n\u00e6rt beslektet med esterne, men med egen spr\u00e5kvariant, s\u00e6regne folketradisjoner og tradisjonelt ortodoks kristendom\u2014i kontrast til det historisk lutherske flertallet blant estere. Den moderne statsgrensen mellom Estland og Russland deler deres tradisjonelle omr\u00e5de. Setoidentiteten har opplevd en kulturell revitalisering, men den lille befolkningen og spr\u00e5kovergangen til estisk gj\u00f8r langsiktig kontinuitet s\u00e5rbar.<\/p>\n\n\n\n Tradisjonelt omr\u00e5de:<\/strong> Karelia, delt mellom Finland og Russland.<\/p>\n\n\n\n Karelerne er et finsk-ugrisk folk n\u00e6rt beslektet med finnene. Karelia fikk en enorm kulturell betydning for finsk nasjonsbygging fordi mye av materialet til Kalevala<\/em> ble samlet inn i karelske omr\u00e5der. Krigene mellom Finland og Sovjetunionen f\u00f8rte til store territorielle og demografiske omveltninger; den finske befolkningen i omr\u00e5dene Finland avstod til Sovjetunionen ble i hovedsak evakuert til Finland. P\u00e5 russisk side har karelsk g\u00e5tt kraftig tilbake til fordel for russisk. Den kulturelle identiteten best\u00e5r, men selve spr\u00e5kets situasjon er s\u00e5rbar.<\/p>\n\n\n\n Tradisjonelt omr\u00e5de:<\/strong> Omr\u00e5der s\u00f8r og \u00f8st for Karelia i det nordvestlige Russland.<\/p>\n\n\n\n Vepserne er et lite finsk-ugrisk folk n\u00e6rt beslektet med finner og karelere. Tradisjonelt levde de i spredte skogs- og jordbrukssamfunn. Sovjetisk sentralisering, urbanisering og russifisering f\u00f8rte til sterk tilbakegang i spr\u00e5ket. Vepsisk kultur har siden f\u00e5tt en viss revitalisering, men befolkningen og antallet spr\u00e5kbrukere er s\u00e5 lite at identiteten er utsatt.<\/p>\n\n\n\n Tradisjonelt omr\u00e5de:<\/strong> Ingermanland\/Ingria omkring St. Petersburg og \u00f8st for dagens estiske grense.<\/p>\n\n\n\n Her m\u00e5 man skille mellom flere historiske grupper. Izhorians\/ingrere<\/strong> er et gammelt finsk-ugrisk folk, mens ingermanlandsfinner<\/strong> stammer hovedsakelig fra finske bosettere som kom til omr\u00e5det under svensk styre. Begge ble sterkt rammet av deportasjoner, forflytninger og assimilering i sovjettiden. Izhorsk har i dag sv\u00e6rt f\u00e5 spr\u00e5kbrukere og er kritisk truet.<\/p>\n\n\n\n Tradisjonelt omr\u00e5de:<\/strong> Ingermanland s\u00f8rvest for St. Petersburg.<\/p>\n\n\n\n Voterne er et sv\u00e6rt lite finsk-ugrisk folk hvis spr\u00e5k, votisk, er n\u00e6rt beslektet med estisk. Krig, deportasjoner, russifisering og assimilering reduserte befolkningen dramatisk gjennom 1900-tallet. I dag finnes bare et meget lite milj\u00f8 igjen, og votisk befinner seg helt i ytterkanten av hva som kan overleve som et levende, overf\u00f8rt morsm\u00e5l.<\/p>\n\n\n\n Tradisjonelt omr\u00e5de:<\/strong> Komi-republikken og omkringliggende omr\u00e5der i det nord\u00f8stlige europeiske Russland.<\/p>\n\n\n\n Komiene er et st\u00f8rre finsk-ugrisk folk med eget spr\u00e5k og en lang skrifttradisjon. De har en autonom republikk innenfor Russland, men ikke en suveren stat. Russisk innflytelse og demografiske endringer har svekket komisk spr\u00e5kbruk, selv om befolkningen er langt st\u00f8rre og de institusjonelle forutsetningene sterkere enn hos eksempelvis votere og livere.<\/p>\n\n\n\n Tradisjonelt omr\u00e5de:<\/strong> Udmurtia og omkringliggende omr\u00e5der vest for Ural.<\/p>\n\n\n\n Udmurtene er et finsk-ugrisk folk med eget spr\u00e5k og tradisjonell kultur. De har en autonom republikk innen Russland, men russisk dominerer store deler av offentligheten, og andelen som bruker udmurtisk har falt betydelig. Spr\u00e5kets fremtid og russifisering har derfor v\u00e6rt viktige sp\u00f8rsm\u00e5l for udmurtiske kulturaktivister.<\/p>\n\n\n\n Tradisjonelt omr\u00e5de:<\/strong> Midtre Volga, s\u00e6rlig republikken Mari El i Russland.<\/p>\n\n\n\n Mariene er et finsk-ugrisk folk som er spesielt interessante fordi deler av befolkningen har bevart en f\u00f8rkristen, naturorientert tradisjonell religion<\/strong> langt inn i moderne tid, ved siden av kristendom. De har egne spr\u00e5kvarianter og en autonom republikk, men har gjennomg\u00e5tt sterk russifisering. Mari spr\u00e5k og kultur eksisterer fortsatt levende, men er under demografisk og spr\u00e5klig press.<\/p>\n\n\n\n Tradisjonelt omr\u00e5de:<\/strong> Midtre Volga, s\u00e6rlig republikken Mordovia i Russland.<\/p>\n\n\n\n Erzya og moksha ble tidligere ofte sl\u00e5tt sammen under betegnelsen \u00abmordvinere\u00bb, men har hvert sitt finsk-ugriske spr\u00e5k og egne identiteter. Hvorvidt de skal betraktes som to folk eller deler av \u00e9n st\u00f8rre mordvinsk gruppe har v\u00e6rt diskutert, og mange foretrekker i dag de egne navnene. Begge spr\u00e5kene har g\u00e5tt betydelig tilbake overfor russisk.<\/p>\n\n\n\n Tradisjonelt omr\u00e5de:<\/strong> De arktiske omr\u00e5dene fra det nord\u00f8stlige europeiske Russland og langt inn i Sibir.<\/p>\n\n\n\n Nenetsene er et urfolk med samojediske spr\u00e5k, alts\u00e5 en fjern gren av den samme uralske spr\u00e5kfamilien som samisk, finsk og ungarsk. Tradisjonell nenetsisk kultur har i betydelig grad v\u00e6rt knyttet til nomadisk reindrift<\/strong>, med sv\u00e6rt lange sesongmessige vandringer. P\u00e5 akkurat dette punktet passer forestillingen om \u00abfolket som f\u00f8lger reinsdyrene\u00bb faktisk bedre p\u00e5 mange nenetsiske samfunn enn p\u00e5 samene som helhet. Olje- og gassutbygging, industri, klimaendringer, russifisering og inngrep i beiteomr\u00e5dene utgj\u00f8r betydelige utfordringer for den tradisjonelle livsformen.<\/p>\n\n\n\n (Skrevet av ChatGPT. Sjekk kritiske fakta.)<\/em><\/p>\n\n\n\nNasjoner som etniske folkegrupper<\/h2>\n\n\n\n
Katalanere<\/h3>\n\n\n\n
Baskere<\/h3>\n\n\n\n
Samer<\/h3>\n\n\n\n
Sorbere<\/h3>\n\n\n\n
Frisere<\/h3>\n\n\n\n
Bretonere<\/h3>\n\n\n\n
Korsikanere<\/h3>\n\n\n\n
Sardere<\/h3>\n\n\n\n
Friulere<\/h3>\n\n\n\n
Ladinere<\/h3>\n\n\n\n
Oksitanere<\/h3>\n\n\n\n
Aromunere eller vlaker<\/h3>\n\n\n\n
Rusinere eller karpatorusinere<\/h3>\n\n\n\n
Kasjubere<\/h3>\n\n\n\n
Schlesiere<\/h3>\n\n\n\n
Gagauzere<\/h3>\n\n\n\n
Krimtatarer<\/h3>\n\n\n\n
Karaimer<\/h3>\n\n\n\n
Livere<\/h3>\n\n\n\n
Setoer<\/h3>\n\n\n\n
Karelere<\/h3>\n\n\n\n
Vepsere<\/h3>\n\n\n\n
Ingrere<\/h3>\n\n\n\n
Votere<\/h3>\n\n\n\n
Komier<\/h3>\n\n\n\n
Udmurter<\/h3>\n\n\n\n
Marier<\/h3>\n\n\n\n
Erzya og moksha<\/h3>\n\n\n\n
Nenetsere<\/h3>\n\n\n\n